Fra Feitskaret mot Storklumpen
bilde vinterryper skutt
Porten til Nord Norge
Velg språk:
  • norway.png
  • germany.png
  • uk.png

Mattilsynet

Hvem er vi

Mattilsynet ble opprettet i 2004 og er en sammenslåing av fire statlige tilsyn og de kommunale næringsmiddeltilsynene. Mattilsynet består av ett hovedkontor, åtte regionkontorer og 54 distriktskontor fordelt på om lag 70 kontorsteder.

Mattilsynet er underlagt tre departementer; Landbruks- og matdepartementet (LMD), Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det administrative ansvaret for etaten ligger hos LMD.


Arbeidsområdet vårt


Mattilsynet forvalter alle lovene som omhandler produksjon og omsetning av mat, matkjeden fra jord og fjord til bord. Dette omfatter alle virksomheter innen primærproduksjon, næringsmiddelindustri og småskalaproduksjon, importører, dagligvarebutikker og alle typer serveringssteder. Vi har også tilsyn med veterinærer og annet dyrehelsepersonell, med de som behandler biprodukter (for eksempel slakteavfall), og med alle som holder dyr (også private). Det er også Mattilsynet som fører tilsyn med kosmetikk og kroppspleieprodukter, og med omsetning av legemidler utenom apotek.
På hele dette området har vi ansvar for å innhente kunnskap og analysere situasjonen, lage regelverk, veilede virksomheter og private og vi fører tilsyn med at reglene overholdes. Vi forvalter også en rekke melde- og godkjenningsordninger for virksomheter og produkter. Og ikke minst har vi beredskap overfor hendelser som alvorlig matforgiftning og utbrudd av dyresykdommer
Vi samarbeider med de andre tilsynsetatene. Samarbeidet omfatter både gjennomføring av tilsyn, for eksempel i felles aksjoner, regelverk, opplæring og utvikling av tilsynsmetoder.
 
 
Lovverket

De viktigste lovene på Mattilsynets områder er:
Matloven, som skal sikre forbrukerne helsemessig trygg mat og trygt drikkevann, fremme helse, samt ivareta miljøvennlig produksjon og hindre spredning av dyre- og plantesykdommer.
Dyrevelferdsloven, som skal sikre at dyr, også fisk, behandles godt.
Kosmetikkloven, som skal medvirke til at kosmetikk og kroppspleieprodukt er helsemessig sikre for mennesker og dyr.
Mattilsynet har videre også ansvar for lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (dyrehelsepersonelloven), lov om planteforedlerrett (planteforedlerloven) og lov om husdyravl (husdyravlsloven).
Til alle disse lovene er det utarbeidet forskrifter med mer detaljerte bestemmelser. Det aller meste av lovene og forskriftene inngår i EØS-avtalen og er felles europeisk regelverk.

Lovverk og ansvar

 
Det er du som virksomhet eller dyreeier som har plikt til å etterleve krav i lover med forskrifter som gjelder for den produksjon eller aktivitet du driver. Mattilsynet kan kontrollere at du etterlever disse kravene.
 
 
  
Tilsyn

Hensikten med tilsyn er å undersøke om virksomheten følger kravene i lover og forskrifter som gjelder for den produksjon eller aktivitet de driver. Tilsyn gjøres forskjellig alt etter hva slags virksomhet det er, og hva som skal kontrolleres. I produksjons- og serveringsbedrifter er det mest vanlige inspeksjoner og revisjoner. For visse typer produksjon er det detaljerte regler om hvordan og hvor ofte kontrollen skal utføres, for eksempel på slakterier og ved import av dyr. Vi kan også ta prøver av råvarer, ferdige produkter, fra produksjonslinjer og lokaler, og analysere for forurensninger eller farlige mikroorganismer. For mange vanlige dyresykdommer og matvarer det er kjent risiko med, tar vi rutinemessige stikkprøver i egne overvåkingsprogrammer, bl.a. for å dokumentere at sykdommen ikke finnes i Norge.
 
 
Hva kan du forvente ved tilsyn

Noen ganger avtaler vi kontroll på forhånd, og andre ganger kommer vi helt uanmeldt. Uansett skal du som virksomhetsleder forvente at inspektøren legitimerer seg og forteller hensikten med kontrollen.
Matloven sier at du har plikt til å bistå under gjennomføring av tilsynet. Dette innebærer å legge fram alle dokumenter inspektøren ber om å få se, gi korrekte opplysninger og legge til rette for kontrollen av lokaler og utstyr.
 
Pålegg, stenging og andre virkemidler

Der inspektøren finner at regelverket ikke er overholdt har han eller hun plikt til å reagere. Reaksjonen skal være forholdmessig, det vil si ikke strengere enn det som er antatt nødvendig for at forholdene blir rettet. Dersom virksomheten ikke retter seg etter den første reaksjonen, skal Mattilsynet i neste omgang bruke strengere virkemidler. Mattilsynet kan for eksempel gi tvangsmulkt i form av en løpende dagsmulkt fram til virksomheten etterlever krav i regelverket.
Ved akutt helsefare skal næringsmiddelvirksomheter bli stengt av Mattilsynet. På samme måte kan Mattilsynet beslaglegge og trekke tilbake produkter. Tilsvarende kan dyr som lider, bli tatt i forvaring, omplassert eller avlivet.
Ved alvorlige brudd på regelverket vil Mattilsynet anmelde virksomheten til politiet. Politiet kan gi forelegg eller reise tiltale og virksomheten og de ansvarlige kan dømmes til bot eller fengsel.
 
Veiledning

Mattilsynet har begrenset adgang til å drive rådgivning, men vi har plikt til å veilede om regelverket.
Dette gjelder generell veiledning om lover, forskrifter og vanlig praksis på det område du har spørsmål om. Informasjon om regelverket vi forvalter finner du på regelhjelp.no og på her på mattilsynet.no. Du kan også kontakte ditt lokale Mattilsyn på telefon 06040 hvis det er noe du fortsatt lurer på. Vi skal også veilede deg om vår saksbehandling og dine retter og plikter etter forvaltningsloven.
 
Forhåndsvarsel og klage på vedtak

Når Mattilsynet treffer en avgjørelse som bestemmer dine retter og plikter, er dette et enkeltvedtak.
Du skal ha fått et skriftlig varsel på forhånd om at vedtak vil bli fattet slik at du kan ivareta dine interesser før vedtak treffes. I sake hvor tiden er en viktig faktor, for eksempel ved akutt helsefare, er forhåndsvarsel likevel ikke nødvendig.
Vedtak som Mattilsynet gjør kan du klage på. Når du får brevet med vedtaket vil det ligge ved utførlig informasjon om hvordan du skal klage. Du kan også få hjelp hos Mattilsynet til å skrive klagen.
 
Gebyrer og avgifter

Stortinget har vedtatt at en del av Mattilsynets utgifter skal betales av brukerne i form av gebyrer og avgifter. Gebyrene og avgiftene går direkte til statskassen. Mattilsynets virksomhet finansieres av ordinære bevilgninger over Statsbudsjettet.
Størrelsen på gebyrene og avgiftene fastsattes hvert år i statsbudsjettet og skal avspeile det reelle arbeidet som utføres av Mattilsynet. Det skal være rimelig samsvar mellom Mattilsynets utgifter på et område og inntektene fra gebyrer og avgifter på dette området.
.
Kontakt Mattilsynet
 
Det er Distriktskontoret for Midt- og Nord-Helgeland som har ansvar for tilsynet i Grane kommune.
Distriktskontoret har også ansvar for tilsyn i kommunene Hattfjelldal, Vefsn, Hemnes, Rana, Nesna, Rødøy, Lurøy og Træna.
Distriktskontoret har kontorer i Mosjøen, på Bjerka og på Mo i Rana og har ca 20 ansatte.
 
Telefon til sentralbord: 75 12 32 00 evt 06040
 
Åpningstider: kl 08.00- kl 15.45 (15.sept- 15.mai)
                      kl 08.00- kl 15.00 (15.mai- 15.sept)
 
Postadresse:                            Besøksadresse i Mosjøen:
Felles Postmottak                       Vestersivegen 12
Postboks 383
2381 Brumunddal                        8658 Mosjøen
Forbrukertelefon (ditt distriktskontor) tlf. 06040
Telefaks: 23 21 68 01 (før alltid opp mottakar/enhet i Mattilsynet dersom denne er kjent)
E-post til Mattilsynet:
postmottak@mattilsynet.no eller bruk elektronisk skjema når du skal kontakte Mattilsynet. Din henvendelse vil da bli videresendt til riktig sted i Mattilsynet.