Forliksråd

Forliksrådet er laveste ledd i rettssystemet for sivile saker. Det er både meglingsinstans og domstol. Et krav om for eks. betaling av gjeld kan fremmes for forliksrådet for å oppnå en minnelig løsning eller få fastslått ved dom at kravet er rettsgyldig
Alle kommuner har forliksråd. Forliksrådet består av 3 valgte lekfolk og like mange varamedlemmer, som velges blant kommunens innbyggere for fire år om gangen. Forliksrådet har en sekretær som forestår ekspedisjon og saksbehandling.

Rettsvirkning:
Både forlik og dom i forliksrådet har rettsvirkning og kan eventuelt tvangsfullbyrdes hos namsmannen.

Vilkår:

Partenes møteplikt:
Dersom du blir innkalt må du som hovedregel møte personlig, såfremt de ikke bor eller har forretningssted utenfor kommunen eller har gyldig forfall. I de fleste saker kan en part likevel alltid møte ved ektefelle, barn eller svigerbarn som fullmektig. Næringsdrivende, selskap, forretninger og lignende kan gi møtefullmakt til et styremedlem eller en ansatt.

Både advokater og inkassobevillingsinnehavere har adgang til å være møtefullmektige for de som bor utenfor kommunen eller har gyldig forfall. Andre personer kan ikke være fullmektig hvis det gjøres ervervs øyemed. Hvis en advokat skal møte i forliksrådet, må parten eller advokaten gi melding til forliksrådet og motparten om dette, minst én uke før møtet.

Dersom innklagede eller lovlig fullmektig ikke møter etter innkalling, kan forliksrådet avsi såkalt uteblivelsesdom hvis klageren krever det.

Saksgang:

Hvilke saker behandles?
Sivile rettstvister skal som hovedregel behandles av forliksrådet før de eventuelt kan fremmes for tingretten. Det er likevel en del saker som ikke behandles i forliksrådet. De viktigste unntakene er :

· saker om ekteskap, skifte og barnefordeling.
saker mot stat eller kommunen (men ikke saker som anlegges av disse).

· saker om patenter, varemerker og lignende.

· saker som er avgjort i forbrukertvistutvalget.

Det er også en del saker hvor partene kan unnlate å nytte forliksrådet. De viktigste tilfellene er :

· saker hvor begge parter har vært bistått av advokat og saksøker og dennes advokat finner det uten hensikt å bringe saken inn for forliksrådet.

· saker hvor anklagede ikke har kjent bopel, arbeidssted eller forretningssted.

· saker med flere parter hvor noen kan unntas etter loven eller p.g.a. tidligere megling.

Forliksrådet nyttes ellers for tvisteløsning i mange saker. Det kan for eksempel dreie seg om kjøpstvister, erstatningskrav, nabotvister, tvister i forretningsforhold o.a. Dersom forliksrådet finner saken for vanskelig å pådømme, kan saken henvises til tingretten.

Veiledning:

Hvordan inngi forliksklage?

En forliksklage behandles vanligvis av forliksrådet i den kommunen hvor innklagede bor eller har forretningssted. Man trenger ikke bruke advokat. Det er en fordel at forliksklagen inngås skriftlig, men det er også adgang til å fremsette den muntlig ved personlig fremmøte.

I forliksklagen må det kort angis hva som kreves og grunnlaget for dette, samt utførlig navn og adresses til innklagede. Viktig dokumentasjon, for eksempel faktura, betalingsavtale og lignende vedlegges. Ferdigtrykt skjema for forliksklager kan kjøpes hos mange bok- og papirforhandlere.

Forliksrådet forkynner klagen for innklagede. I de fleste sakene vil innklagede få pålegg om å svare på klagen, såkalt tilsvar. Dette skal vise hvilket standpunkt innklagede har til saken og må gis innen en bestemt frist.

Godtar innklagede klagerens påstand, avsier forliksrådet dom på dette grunnlag. Bestrides påstanden, innkalles det til megling. Unnlater innklagede å svare, kan forliksrådet avsi "uteblivelsesdom" i samsvar med klagerens påstand hvis det er krevd..

I noen saker vil forliksrådet innkalle partene til megling uten forutgående pålegg om tilsvar. Det gjelder for eksempel hvor dom ikke er krevd i forliksklagen

Forliksmegling og domsfelling:

Når partene møter for forliksrådet vil det først bli forsøkt megling. Kommer forlik i stand, settes det opp en forliksavtale ("rettsforlik"). Forliket underskrives av både partene og forliks-medlemmene, og saken avsluttes med dette. Forliket er unntatt offentlighet.

Kommer forlik ikke i stand, kan forliksrådet avsi dom hvis en av partene forlanger det. Domsforhandlingene skjer som regel i samme møte. Det er visse begrensinger i domsmyndigheten for enkelte saker. Finner forliksrådet saken for vanskelig, kan det henvises til tingretten.

Selve forliksmeglingen foregår bak "lukkede dører". Bare unntaksvis gis det adgang for andre til å være til stede. Det gjelder i utgangspunktet også for advokater eller andre medhjelpere som ønsker og være tilstede samtidig med parten. Når forliksrådet skal avgjøre om medhjelper skal kunne være tilstede, legges det blant annet vekt på jevnbyrdighet i forholdet, herunder om motparten har advokat. Blir meglingen avsluttet uten resultat og saken går over til domsforhandling i forliksrådet, er derimot møtene som hovedregel åpne for alle og det er ikke begrensing for bruk av medhjelper (prosessfullmektig).

Anke og oppfrisking:

Når det er avsagt uteblivelsesdom har innklagede rett til å be om ny behandling(oppfrisking) i forliksrådet innen en måned. Idømte sakskostnader må i tilfelle normalt deponeres. Alle dommer kan ankes til tingretten. Ankefristen er 1 måned etter forkynnelse. For uteblivelsesdom er fristen en måned, for andre dommer er fristen to måneder. For inngåtte forlik er det begrenset ankemulighet.

Mer informasjon kan hentes på Forliksradet.no

Kontaktinformasjon:

Forliksrådet i Grane, leder Even Stenvik

Tlf.: 92 29 80 91