Fra Feitskaret mot Storklumpen
bilde vinterryper skutt
Porten til Nord Norge
Velg språk:
  • norway.png
  • germany.png
  • uk.png

Adopsjon

Når du adopterer et barn, tar du det til deg som ditt eget. Adoptivbarnet får den samme rettslige stillingen som om barnet hadde vært ditt biologiske barn. Rettsforholdet til barnets opprinnelige familie opphører.
Adopsjon av barn innenlands kan starte på ulike måter, og mange situasjoner kan føre til adopsjon. Et barn kan bli adoptert av sin stefar, stemor eller fosterforeldre.

Adopsjonsloven er ikke til hinder for at det gjennomføres adopsjon av voksen person. Det føres streng praksis, særlig der det ikke kan vises til at søker har oppfostret barnet fra barneårene og adopsjon legaliserer et faktisk foreldre-barn-forhold.

Det er mulig å bli registrert som adoptivsøkere til et barn der foreldrene samtykker til adopsjon. Et fåtall små barn tildeles ny familie etter at mor, eventuelt også far, har bedt om hjelp til å adoptere bort barnet.

De fleste adopsjoner som gjennomføres i dag, dreier seg imidlertid om adopsjon av barn fra utlandet. Slik adopsjon starter med en søknad om forhåndssamtykke til å adoptere et barn fra utlandet. Inntil adopsjonssøknaden sendes ut av landet, kan søkerne også være registrert som adoptivsøkere innenlands.

Et grunnleggende vilkår for å gjennomføre en adopsjon er at adopsjonen skal være til gagn for barnet. Barne-, ungdoms- og familiedepartementet har utformet retningslinjer med barnets beste for øye: Vanligvis bør det ikke gis godkjenning til søkere over 45 år.
Generelt gir det barn større trygghet å ha to foreldre enn én. Ved adopsjonssøknad fra enslige vurderes det om søkeren har spesielle ressurser i forhold til barn.
Adoptivsøkerne må ha god helse både fysisk og psykisk. Samtidig må det etter en konkret vurdering legges vekt på at foreldrene skal utgjøre en omsorgsenhet. Trygg og stabil økonomi vektlegges. Det er et ufravikelig krav at de som søker om adopsjon sammen, er gift med hverandre. Forutgående samboerskap skal tillegges vekt. For at forholdet skal ha vist stabilitet, kreves minimum to års samboer-/ekteskapstid. Utenlandske krav kan avvike fra norske krav.

Organisasjonene som formidler barn med tanke på adopsjon, gir råd og veiledning om valg av land.

Hoveddokumentet i adopsjonssøknaden er utfylt søknad om adopsjon, skjema Q-0296. Skjemaet skal brukes ved alle typer adopsjonssøknader. Ved parallelle søknader om barn innenlands og utenlands forberedes to søknadssett. Kommunen kan gi råd og veiledning om søknaden. Kommunen utreder søknad om forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet og søknad om å bli registrert som adoptivsøker til et norsk barn. Etter at du er intervjuet, utformer kommunen sosialrapport. I slike tilfeller skal du derfor først sende søknaden om adopsjon til kommunen. Du henvender deg også til kommunen vedrørende blanketter for egenerklæring og legeerklæring om helsen. Du kan kontakte en adopsjonsforening (se over) for informasjon og tegning av medlemskap. Bekreftelse på at én av disse har påtatt seg å formidle adopsjon, er ett av vedleggene som skal foreligge før kommunen ekspederer søknaden videre. I så godt som alle saker krever norske myndigheter at adopsjon av barn fra utlandet må skje gjennom en av disse tre adopsjonsforeningene. Du kan kontakte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), sekretariatet for Faglig utvalg for adopsjonssaker, vedrørende søknad om å bli registrert som adoptivsøker innenlands. Telefon 24 04 40 00, post@bufdir.no.

For økonomiske stønader i forbindelse med adopsjon, ta kontakt med NAV Trygd.



Opplysninger om utgifter i forbindelse med adopsjon fåes ved å ta kontakt med formidlere av adopsjon (se linkene nedenfor).